Tautringer på norsk

Sr Annes første cistercienserløfteavleggelse

Den 8.desember feiret vi Sr Annes første cistercienserløfteavleggelse. Anne Sieminski ble født i nord-Frankrike, men flyttet til Strasbourg for å studere geofysikk, og det førte til et seks-måneders stipend i Norge i 2001. Selv om hun likte landet, hadde hun ingen planer om å komme tilbake og bli! Etter hvert fikk hun jobb ved Universitet i Grenoble. Denne byen er et farlig sted hvis en har tanker om klosterliv: Da Anne bodde der var alle de store klosterordenene fremdeles til stede i bispedømmet eller i nærheten.

  • 3
  • 2

...

Anne gikk i kloster hos Visitasjonsordenen i Voiron, ikke langt fra La Grande Chartreuse. Hun bodde der i fem år og avla sine «første første klosterløfter”. Men det viste seg at hun trengte frisk, kaldere luft og en dag blåste et tilfeldig vindkast henne til Tautra. Sr Anne mottok cisterciensernonnedrakt den 8.desember 2017 og avla sine “andre første klosterløfter” den 8.desember 2019. En av gavene hun fikk var et par ski!

Byggestart!

Like før jul kunne Mor Brigitte signere kontrakten med Grande Entreprenør AS. For ikke å overstige vårt reviderte budsjett på 25 millioner kroner (redusert fra 30 millioner), hadde vi bedt Grande om å ikke inkludere møbler og ikke ferdigstille 3 av de 4 «vanlige» cellene. Fordi så mange av dere har vært generøse, tror vi at vi likevel kan få fullført alle cellene. I kontrakten har Grande lovt å ferdigstille hele den nye fløyen innen jul dette året!

Våre arkitekter Runa Bjørke og Ragnhild Førde har gjort gode endringer i planene, for å redusere budsjettet. Hele bygget er nå kortere og tettere, og fordi det ligger nærmere det nåværende bygget, sparer vi gravekostnader. Kapellet er flyttet til enden ved trappene og heisen. Vi ser jo hvordan Gud har gitt oss bedre løsninger midt i vanskelighetene!

Vi har et annet budsjett for møbler og uteområde, og vi håper at vi fortsatt mottar gaver for å kunne dekke disse behovene så prosjektet blir helt ferdig. Tusen takk til dere alle for støtten!

Vi blir henrykte når vi hører gravemaskinen lage anleggsvei. Snart kommer brakkene. Så blir det grunnarbeidet, der betonggulvet skal helles ut. Hvis Grande holder fremdriftsplanen, kan vi se dette mot slutten av mars.

Du kan følge fremdriften på www.tautra.no og Facebook.

Salmekveld

På Kristi himmelfartsdag i fjor var vi vertskap for «salmekveld», åpen for alle, i klosterkirken. Den ble ledet av prest og organist Odd Halvor Moen og musikerne Jorunn and Hans Melhus. Vi trodde kanskje tyve skulle dukke opp, men det viste seg at nordmenn er veldig glade i å synge salmer, og kirken var stappfull! Odd Halvor underviser Sr Agnes i orgelspill, og da han oppdaget at vi synger mange av de samme salmene som lutheranerne, foreslo han en økumenisk kveld der vi kunne synge lovsanger til Gud  sammen. Det ble også anledning til å forklare teologien som ligger bak kirkens liturgiske år og hvordan vi feirer det i klosteret. Kvelden var så vellykket at vi planlegger å gjenta salmekvelden kommende Kristi himmelfartsdag, hvis koronaviruset har forsvunnet.

I februar nøt vi godt av en ukes verksted med Marie Hogg om selvaktelses- spiritualitet. Mange av de eldre søstrene har arbeidet med noe lignende tidligere, men mange av de nyere søstrene har ikke hatt samme mulighet. Marie Hogg leder et sabbatsprogram ved St Mary’s Monastery, Kinnoull i Skottland, som Sr Sheryl var med på forrige høst.

Vi har alle en tendens til å nedvurdere oss selv når vi lever etter andres ord istedenfor Guds Ord. Gud insisterer på at vi er:

  • Guds bilde og vesen
  • Falt og gjenvunnet
  • Dyrebare i Guds øyne
  • Lite ringere enn Gud og kronet med ære og herlighet
  • Gjenfødt av vann og Ånd
  • Guds tempel
  • Den hellige ånds tempel
  • Guds  
  • Kristi legeme.

Dette er våre grunnleggende trossetninger. Pave Frans sier at vårt etternavn er Gud! Når vi aksepterer sannheten om oss selv, kan vi akseptere oss selv. Når vi aksepterer oss selv akkurat som vi er, så kan vi akte den personen Gud har skapt. Selv-aktelse er et fundamentalt menneskelig behov og absolutt nødvendig for å vokse i åndelig liv.

Den hellige pave Johannes Paul II sier at “De som ønsker å forstå seg selv i dybden … må med all sin uro, usikkerhet og til og med sin svakhet som synder, med sitt liv og sin død, komme nærmere Kristus. De må, så å si, gå inn i ham med egen person, de må virkelig “overta” og gjøre til sitt eget hele den virkeligheten som ble utført ved inkarnasjonen og forløsningen, for å finne seg selv. Hvis denne prosessen finner sted i dypet av deres indre, bærer de frukt ikke bare i tilbedelse av Gud, men også i undring rettet mot dem selv. I virkeligheten er navnet på denne undringen over menneskelig verdi og verdighet et evangelium, det vil si, et godt budskap. Et annet navn på dette er kristendommen.  

Denne undringen preger kirkens misjon i verden og – kanskje særlig i “den moderne verden”.  

Det er gode nyheter at vi ikke trenger å kjøre oss fast i negative tankemønstre, men virkelig kan endre hvordan vi ser på oss selv og andre.

Dom Daniel av Caldey utfører den offisielle visitasen som vi skal ha annenhvert år.  Nylig har nye søstre overtatt ansvar for dem som slutter seg til oss: Sr Lisbeth er kontaktperson for observører, Sr Christina er veileder for noviser, og Sr Sheryl er veileder for dem som har avlagt første løfter. Nå har vi fire slike, men ingen noviser eller postulanter. Vi har jo noen kvinner som vurderer et kall til å prøve klosterlivet hos oss, og vi ber Gud om å klargjøre veien for dem.

To nye kattunger !!!

Vi har fått to nye kattunger som heter Smitt og Smule. “Smule” har allerede vokste ut av sitt navn!

Når vi nå “går opp til Jerusalem”, mot vår tros hovedmysterium, Jesu lidelse, død og oppstandelse, bærer vi dere alle med oss i bønn. Slik kan vårt monastiske liv bære frukt i vår verden som har så mange utfordringer når det gjelder “fullkomment liv”.

Vi ber for dere hver dag og stadig takker Gud for så mange gode venner hele verden over.

Vi er her for dere!

Vi er særlig takknemlige for alle dere som fortsetter å støtte vårt klosterliv,  og deres generøsitet vil gi nytt liv til våre eldre søstre, når sykeavdelingen blir ferdigstilt.